Hva betyr målestokk 1:200?
Målestokk 1:200 er et forhold: det første tallet er størrelsen på tegningen, det andre størrelsen i virkeligheten. Én enhet på tegningen tilsvarer 200 like enheter i den virkelige verden. Én centimeter på papiret er altså to meter i naturen.
1:200 er et hakk under 1:100. Du mister litt detalj, men vinner rekkevidde. Derfor er det det riktige valget når én enkelt bygning blir for liten, og du vil få hele tomta inn på ett ark. En stor bygning, en samling byggverk eller en hel eiendom får plass på tegningen, mens veier, parkering og avstander til grensa fortsatt er lesbare.
Målestokk 1:200 er også enkel å regne med. Målestokkfaktoren er 0,005, altså 1/200. Del den virkelige lengden på 200 for å få lengden på tegningen, eller gang tegningens lengde med 200 for å finne den virkelige størrelsen. Regnestykket virker i en hvilken som helst enhet, så lenge begge sider bruker den samme.
Hvor brukes målestokk 1:200?
Målestokk 1:200 er det naturlige valget når du skal vise et stort område som likevel får plass på ett ark:
- Situasjonsplaner — bygningenes fotavtrykk, innkjørsler, parkering og grøntarealer fordelt over hele tomta.
- Helhetsplaner — campuser, industriområder eller bydeler med flere bygninger på én gang.
- Oppmålingstegninger — terrengmålinger der hele eiendommen må få plass på arket.
- Store bygninger — haller, skoler og næringsbygg som er for store for en oversiktlig 1:100-tegning.
- Byplanlegging — gate- og bydelsoppsett som viser hvordan tomter og veier henger sammen.
Eksempler på målestokk 1:200 i praksis
Noen konkrete tall gjør målestokken lettere å se for seg:
- Tomtebredde — en grense på 40 m er 20 cm på tegningen.
- Bredden på en hall — en bygning på 50 m i bredden tar 25 cm på arket.
- Adkomstvei — et felt på 6 m i bredden er 3 cm på tegningen.
- Tomtedybde — en tomt på 100 m i dybden blir 50 cm på tegningen.
- Helt kvartal — en fasadelinje på 200 m gir nøyaktig 1 m på tegningen.