Hva betyr målestokk 1:1000?
Målestokk 1:1000 betyr at alt er tegnet tusen ganger mindre enn i virkeligheten. En centimeter på arket tilsvarer 1000 cm i terrenget, altså 10 m. En millimeter er nøyaktig en meter.
Det er nettopp den siste sammenhengen som gjør målestokken så praktisk. Du legger en vanlig linjal på kartet, leser av millimeterne og har avstanden i meter. En tomtegrense som er 23 mm på kartet, er 23 m i virkeligheten.
Målestokksforholdet er 0,001. Fra virkelighet til kart deler du på 1000, og fra kart til virkelighet ganger du med 1000. Regner du i meter og millimeter, er tallet det samme, og bare enheten endres.
Hvor brukes målestokk 1:1000?
Et A3-ark i målestokk 1:1000 viser et område på omtrent 420 × 297 m. Det er plass til flere kvartaler, og likevel ser du enkeltbygninger, gater og tomtegrenser tydelig. Du møter målestokken særlig:
- på plankart for reguleringsplaner, som ofte lages i 1:1000,
- på situasjonskart og grunnkart for bebygde områder,
- på planer for boligfelt, næringsområder, skoler og sykehus,
- på tegninger av veier, jernbane og ledningsnett som går over flere hundre meter,
- på bymodeller, der en hel bydel får plass på et bord og en bygning på 30 m er 3 cm høy.
Målestokk 1:1000 i praksis: eksempler
Noen omregninger som gir en følelse for målestokken:
- En byggetomt på 25 × 40 m blir et rektangel på 2,5 × 4 cm.
- Et hus som er 12 m bredt, blir en strek på 12 mm.
- En fotballbane på 105 m måler 10,5 cm.
- En gate på 600 m tar 60 cm, omtrent bredden av et A2-ark.
- 37 mm målt med linjal på kartet er 37 m i terrenget.
Arealer regner du ut like raskt. Et kvadrat på 1 × 1 cm på kartet er 10 × 10 m i virkeligheten, altså 100 m², eller en tidel av et dekar.